Kort svar
Det er lite sannsynlig at kunstig intelligens er den eneste årsaken til vannmangel, men store datasentre kan bidra til lokalt vannstress når de er avhengige av vannintensiv kjøling eller opererer i regioner der det allerede er begrenset med ferskvann.
Derfor kan AI-datasentre bruke vann
AI-arbeidsbelastninger kjøres på tett databehandlingsinfrastruktur som produserer varme. Noen datasentre bruker fordampnings- eller vannbasert kjøling for å holde servere og akseleratorer innenfor trygge driftstemperaturer. Mengden vann som brukes, avhenger i stor grad av kjøleutformingen og det lokale klimaet.
Lokal kontekst betyr mer enn globale gjennomsnitt
Vannpåvirkningen fra AI avhenger i stor grad av hvor datasenteret er lokalisert. Et anlegg i en region med vannmangel kan skape mer bekymring enn et tilsvarende anlegg i et område med rikelig med fornybare vannressurser eller kjøligere vær.
AI kan også bruke vann indirekte
Noe av vannforbruket er indirekte. Elektrisitetsproduksjon kan kreve vann, spesielt for termiske kraftverk. Når AI øker etterspørselen etter elektrisitet, kan en del av det tilhørende vannfotavtrykket oppstå oppstrøms i kraftsystemet i stedet for inne i selve datasenteret.
Når kan kunstig intelligens bidra til vannstress?
AI-infrastruktur kan bidra til vannmangel når store datasentre er konsentrert i tørre områder, når kjølesystemer bruker ferskvann, når elektrisiteten kommer fra vannintensiv kraftproduksjon, eller når rapporteringen ikke er transparent nok til at lokalsamfunnene kan vurdere den lokale effekten.
Hvordan risikoen kan reduseres
Risikoen kan reduseres gjennom bedre valg av lokasjoner, mer effektiv kjøling, gjenvunnet vann, luftkjøling der det er hensiktsmessig, strømkilder med lavt vannforbruk, åpen rapportering og offentlig planlegging rundt utvidelse av datasentre. For måleforutsetninger, se Metodikk.
